Å kable eller ikke kable?

Å kable eller ikke kable, det er det store spørsmålet, mener Endre Flatmo, 2. nestleder i Sosialistisk Ungdom.

Endre Flatmo i Sosialistisk Ungdom synes diskusjonen om utenlandskabler er for lite nyansert.

Norge har i gjennomsnittet et årlig overskudd på kraft på i underkant av 10 TWh. Det er bra at vi har kabler til Europa som kan eksportere dette overskuddet. Får man for mye innestengt strøm kan prisene falle såpass mye at energisparende tiltak ikke vil friste nevneverdig.

Flere beregninger og rapporter slår nå fast at Norge kommer til å få et kraftoverskudd på rundt 13 TWh innen 2020 som følge av økt produksjon av vann- og vindkraft. Flere har tatt til orde for å bygge flere utenlandskabler til kontinentet for å kunne forsyne Europa med fornybar energi og for å få brukt kraftoverskuddet på en fornuftig måte. Kapasiteten i det norske eksportnettet er likevel mer enn tilstrekkelig til å kunne ta unna det fremtidige overskuddet på kraft som foreligger i de fleste anslagene. I 2000 eksporterte vi hele 19 TWh, og det var 6 år før den siste eksportkabelen til Nederland ble bygd.

SU stiller seg altså ikke prinsipielt imot utenlandskabler, men mener at vår viktigste oppgave er å forsyne norsk industri og husholdninger med ren kraft. Vi må gi vår miljøvennlige industri gode rammevilkår i form av tilgang på billig og ren kraft. Ingen er tjent med at industri flagger ut til land som har lavere miljøkrav enn de vi har i Norge. Å eksportere varer og produkter produsert av en miljøvennlig industri med grønn kraft er den beste måten vi kan eksportere vår energi på.

I dag har man hverken en helhetlig eller langsiktig energipolitikk i Norge. Våre politikere må komme fram til en nasjonal energiplan som legger tydelige føringer på hva vi skal bruke vårt framtidige kraftoverskudd på. En slik plan må ta hensyn til hvor det er mest hensiktsmessig å bygge ut fornybar energi, hvordan vi kan sikre økt energieffektivisering og meisle ut en politikk som gir industrien gode rammevilkår for å sikre økt produksjon i en miljøvennlig retning.

Mange løfter frem de foreslåtte kablene som nærmest et miljøtiltak. At Norge skal bli et «grønt batteri» for Europa. Tanken om at norsk fornybar energi kan erstatte kull og atomkraft på kontinentet er en fin tanke. Men det finnes det ingen garanti for. Den kan like gjerne komme i tillegg. I EUs «frie marked» vil det så å si være umulig å få igjennom klausuler med vilkår for kjøp og salg av energi. Vi har også sett de siste årene at norske energiselskap mer enn gjerne eksportere mer enn det som til en hver tid eksisterer av overskuddskraft. Når det skjer må vi importere fossil energi (og atomenergi) for å dekke det underskuddet på grønn kraft som oppstår.

Både miljøbevegelsen og politikere som er for flere strømkabler til EU må spørre seg hvem sine interesser man egentlig fremmer i denne saken. Man kan fort ende opp som nyttige idioter for både kraftbransjen og EU-tilhengere. Det er derfor med god grunn at SU ser med skepsis på forslagene om enda flere kabler til utlandet, så lenge man ikke har en plan for hva vi vil med kraftoverskuddet vårt.

2 tanker om “Å kable eller ikke kable?

  1. Heldigvis har EU satt strenge klima- og fornybar energi mål: De skal øke energieffektiviseringen med 20% og andelen med fornybar energi til 20% innen 2020. (de såkalte 202020 målene) I tillegg gjør kvotesystemet (ETS) at det kommer en pris på CO2 utslipp. Samtidig er det sånn at vannkraften har mulighet for å produsere strøm når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Denne reguleringsevnen gjør at dersom kontinentet får tilgang på norsk vannkraft gjennom kabling, så gjør det det enda enklere å fase inn mer sol- og vind energi i Europa – Så da tenker jeg at spørsmålet blir hvordan vi kan ytterligere sikre at det er vår alles interesse å hindre farlige klimaendringer som blir vinneren av kabling? Virkemidlene må bli sterke nok!

  2. Det er også et viktig poeng at det «grønne batteriet» er er et oppladbart batteri. Det er altså ikke meningen at kontinentet skal få tilsendt grønn kraft fra Norge og Norden når de trenger det og fyre med kull, gass og atomkraft når det passer best.

    Når det blåser og når sola skinner vil det etterhvert være overskudd av solkraft og vindkraft i deler av Europa. Da kan vi kjøpe grønn kraft og spare på vannet her i Norge. Når det ikke blåser og sola ikke skinner kan de på kontinentet spe på med grønn kraft fra oss. Det er jo det som er så flott med oppdemmet vannkraft, vi kan spare på det og bruke det fornuftig.

    Det er selvfølgelig ikke meningen at man skal spare seg til fant her hjemme heller, med nye 26,4 TWh fornybar kraft i Norge og Sverige innen åtte år bør vi ha nok til både å forsyne norske hus og hjem, kraftkrevende industri og trolig oljeplattformer og flere elbiler – og samtidig utveksle grønn kraft med kontinentet.

    Vi får mer grønn kraft, kontinentet får mer grønn kraft og bruker vi den mest mulig fornuftig og der den trengs mest til enhver tid får vi mye grønnere energibruk i Europa.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>