A� kable eller ikke kable?

A� kable eller ikke kable, det er det store spA?rsmA?let, mener Endre Flatmo, 2. nestleder i Sosialistisk Ungdom.

Endre Flatmo i Sosialistisk Ungdom synes diskusjonen om utenlandskabler er for lite nyansert.

Norge har i gjennomsnittet et A?rlig overskudd pA? kraft pA? i underkant av 10 TWh. Det er bra at vi har kabler til Europa som kan eksportere dette overskuddet. FA?r man for mye innestengt strA?m kan prisene falle sA?pass mye at energisparende tiltak ikke vil friste nevneverdig.

Flere beregninger og rapporter slA?r nA? fast at Norge kommer til A? fA? et kraftoverskudd pA? rundt 13 TWh innen 2020 som fA?lge av A?kt produksjon av vann- og vindkraft. Flere har tatt til orde for A? bygge flere utenlandskabler til kontinentet for A? kunne forsyne Europa med fornybar energi og for A? fA? brukt kraftoverskuddet pA? en fornuftig mA?te. Kapasiteten i det norske eksportnettet er likevel mer enn tilstrekkelig til A? kunne ta unna det fremtidige overskuddet pA? kraft som foreligger i de fleste anslagene. I 2000 eksporterte vi hele 19 TWh, og det var 6 A?r fA?r den siste eksportkabelen til Nederland ble bygd.

SU stiller seg altsA? ikke prinsipielt imot utenlandskabler, men mener at vA?r viktigste oppgave er A? forsyne norsk industri og husholdninger med ren kraft. Vi mA? gi vA?r miljA?vennlige industri gode rammevilkA?r i form av tilgang pA? billig og ren kraft. Ingen er tjent med at industri flagger ut til land som har lavere miljA?krav enn de vi har i Norge. A� eksportere varer og produkter produsert av en miljA?vennlig industri med grA?nn kraft er den beste mA?ten vi kan eksportere vA?r energi pA?.

I dag har man hverken en helhetlig eller langsiktig energipolitikk i Norge. VA?re politikere mA? komme fram til en nasjonal energiplan som legger tydelige fA?ringer pA? hva vi skal bruke vA?rt framtidige kraftoverskudd pA?. En slik plan mA? ta hensyn til hvor det er mest hensiktsmessig A? bygge ut fornybar energi, hvordan vi kan sikre A?kt energieffektivisering og meisle ut en politikk som gir industrien gode rammevilkA?r for A? sikre A?kt produksjon i en miljA?vennlig retning.

Mange lA?fter frem de foreslA?tte kablene som nA�rmest et miljA?tiltak. At Norge skal bli et A�grA?nt batteriA� for Europa. Tanken om at norsk fornybar energi kan erstatte kull og atomkraft pA? kontinentet er en fin tanke. Men det finnes det ingen garanti for. Den kan like gjerne komme i tillegg. I EUs A�frie markedA� vil det sA? A? si vA�re umulig A? fA? igjennom klausuler med vilkA?r for kjA?p og salg av energi. Vi har ogsA? sett de siste A?rene at norske energiselskap mer enn gjerne eksportere mer enn det som til en hver tid eksisterer av overskuddskraft. NA?r det skjer mA? vi importere fossil energi (og atomenergi) for A? dekke det underskuddet pA? grA?nn kraft som oppstA?r.

BA?de miljA?bevegelsen og politikere som er for flere strA?mkabler til EU mA? spA?rre seg hvem sine interesser man egentlig fremmer i denne saken. Man kan fort ende opp som nyttige idioter for bA?de kraftbransjen og EU-tilhengere. Det er derfor med god grunn at SU ser med skepsis pA? forslagene om enda flere kabler til utlandet, sA? lenge man ikke har en plan for hva vi vil med kraftoverskuddet vA?rt.

2 tanker om “A� kable eller ikke kable?

  1. Heldigvis har EU satt strenge klima- og fornybar energi mål: De skal øke energieffektiviseringen med 20% og andelen med fornybar energi til 20% innen 2020. (de såkalte 202020 målene) I tillegg gjør kvotesystemet (ETS) at det kommer en pris på CO2 utslipp. Samtidig er det sånn at vannkraften har mulighet for å produsere strøm når vinden ikke blåser og solen ikke skinner. Denne reguleringsevnen gjør at dersom kontinentet får tilgang på norsk vannkraft gjennom kabling, så gjør det det enda enklere å fase inn mer sol- og vind energi i Europa – Så da tenker jeg at spørsmålet blir hvordan vi kan ytterligere sikre at det er vår alles interesse å hindre farlige klimaendringer som blir vinneren av kabling? Virkemidlene må bli sterke nok!

  2. Det er også et viktig poeng at det «grønne batteriet» er er et oppladbart batteri. Det er altså ikke meningen at kontinentet skal få tilsendt grønn kraft fra Norge og Norden når de trenger det og fyre med kull, gass og atomkraft når det passer best.

    Når det blåser og når sola skinner vil det etterhvert være overskudd av solkraft og vindkraft i deler av Europa. Da kan vi kjøpe grønn kraft og spare på vannet her i Norge. Når det ikke blåser og sola ikke skinner kan de på kontinentet spe på med grønn kraft fra oss. Det er jo det som er så flott med oppdemmet vannkraft, vi kan spare på det og bruke det fornuftig.

    Det er selvfølgelig ikke meningen at man skal spare seg til fant her hjemme heller, med nye 26,4 TWh fornybar kraft i Norge og Sverige innen åtte år bør vi ha nok til både å forsyne norske hus og hjem, kraftkrevende industri og trolig oljeplattformer og flere elbiler – og samtidig utveksle grønn kraft med kontinentet.

    Vi får mer grønn kraft, kontinentet får mer grønn kraft og bruker vi den mest mulig fornuftig og der den trengs mest til enhver tid får vi mye grønnere energibruk i Europa.

Legg igjen en kommentar til tone Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>