Et grA?nt krafttak for Europa

StrA?mmast

Vi bruker og trenger stadig mer strA?m, skriver Kevin Johnsen, Leder av Unge Venstres Klima- og miljA?utvalg

I den vestlige verden bruker vi energi (i form av elektrisitet) til alt vi foretar oss. Ai?? lage klAi??rne du gA?r i, bruker strA?m. Det samme gjelder PC-en jeg nA? skriver pA? og materialene i bussen du forhA?pentligvis tar til jobb eller skole – de krever strA?m for A? produseres. Men vi bruker ikke bare strA?m til produksjon av varer. OgsA? det A? bruke PC-en, mobilen, lysepAi??ren eller kjA?leskapet krever at vi bruker strA?m. Alt i alt lever vi i et samfunn der det A? leve et normalt liv gjA?r at vi bruker store mengder energi i hverdagen.

Og stadig flere tar del i denne hverdagen. TusenA?rsmA?let om A? halvere andelen mennesker som lever i ekstrem fattigdom er allerede nA?dd . Og verden fA?r en stadig stA?rre middelklasse. En utvikling som er grunnleggende positiv, men som kommer med en del problemstillinger. Vi vet at den globale kraftsektoren stA?r for omtrent en tredjedel av verdens CO2-utslipp. I tillegg vet vi at ved A? A?ke levestandarden til millioner av mennesker vil vi A?ke fremtidens energibehov med ca 50 %.

Norge som energieksportA?r
I dag er Norge blant verdens store energieksportA?rer og er med pA? A? gjA?re denne velstanden mulig. Forruten A? dekke eget energibehov bidrar Norge i dag med ca 2000 TWh i form av olje og gasseksport . Men norsk gass- og oljeproduksjon er pA? vei ned og nA?dde toppen i 2005. Samtidig mA? verden i fA?lge IPCC ha kuttet 80% av utslippene fra kraftsektoren innen 2050 for A? nA? togradersmA?let.

Unge Venstre mener at Norge med vA?re naturlige forutsetninger for fornybar kraftproduksjon har et moralsk ansvar for A? bidra til A? produsere energi til verden. MA?let mA? vAi??re at Norge ogsA? i 2050 tar vA?re naturressurser i bruk og ikke er oss selv nok, men at vi i fremtiden ogsA? bidrar til A? forsyne Europa med energi.

Europas grA?nne batteri
For at dette skal vAi??re mulig mA? det satses pA? A? fA? Norge etablert som Europas grA?nne batteri. Frem mot 2050 mA? det bygges flere overfA?ringskabler til Storbritannia og til kontinentet. Det mA? A?pnes for at vannkraftverkene fA?r stA?rre effekt, sA? de kan produsere mer energi raskt nA?r det trengs for eksport. Og det mA? bli gitt konsesjoner for A? bygge pumpeanlegg som kan bruke overskuddsenergi til A? pumpe vann fra lavereliggende vannkraftmagasiner opp til de hA?yereliggende, og slik lagre overskuddsenergien i vannet som potensiell energi. Dersom det trengs vil Unge Venstre la Statkraft beholde mer av overskuddet til A? foreta lA?nnsomme investeringer i A?kt effekt eller pumpekraft. PA? denne mA?ten vil overproduksjonen fra europeiske sol- og vindkraftverk kunne lagres i norske vannkraftmagasiner, nA?r behovet og forbruket er lavt. Deretter kan vannkraften benyttes ved behov. Dette vil vAi??re en viktig del av klimalA?sningen samtidig som den fornybare energitilgangen sikres og stabiliseres for hele kontinentet.

Kabel til Europa legges i havet

Unge Venstre A?nsker flere kabler for A? eksportere fornybar kraft til Storbritannia og kontinentet.

Veien videre
Men hvis mA?let er at Norge i 2050 skal bidra med tilnAi??rmet like mye fornybar energi som det vi i dag eksporterer som gass og olje mA? det satses enda stA?rre. GrA?nne sertifikater og oppgradering av de skandinaviske atomkraftverkene vil gi oss et kraftoverskudd pA? ca 40 TWh. EnA?ktiltak vil kunne frigi en god del TWh bA?de i husholdningene og i industrien, men det virkelig store uutnyttede potensialet ser ut til A? ligge i vindkraft. I fA?lge NVE og Enova har Norge et potensial pA? 1000 TWh/A?r pA? land og 14000 (!!!) TWh/A?r offshore . Derfor er det trist A? se at det er forholdsvis lite forskning og utvikling innen offshore vind i Norge og at nA?r de store aktA?rene som Statoil og Statkraft gjA?r noe er satsningen i utlandet. Kanskje det er pA? tide med et Statvind?

Kevin Johnsen, Leder av Unge Venstres Klima- og miljA?utvalg

Det er stengt for kommentarer.