Norges to masker

Seher Aydar, leder i Rød Ungdom

Norges økonomiske oljeavhengighet hindrer en reell satsing på fornybar energi, skriver Seher Aydar (bildet) og Ole Mjelstad, leder og nestleder i Rød Ungdom.

Rød Ungdom: Hvorfor Norge ikke har gjennomført en reell satsing på fornybar energi.Når Jens Stoltenberg dro til Rio+20 i sommer, var dette som forkynner for fornybar energi. Hans hovedbudskap var at ren, grønn energi var nøkkelen for å sikre utvikling i fattige land. Lignende uttalelser har han og hans regjeringspartnere kommet med om Norges fremtidige energisituasjon.

Når Jens Stoltenberg og hans regjeringspartnere skal utforme norsk politikk ser vi derimot andre sider: Antall nye tildelinger av oljeletingskonsesjoner er høyere enn noensinne. Norge pumper opp olje og gass som om verden skulle gå under i morgen.

Hvordan kan norske politikere dra på klimatoppmøter og argumentere for at andre land skal la olja ligge og satse på solcellepaneler den ene dagen, for så å dra på handelsbesøk til Tyskland og argumentere for norsk gass fremfor tysk fornybar energi den andre dagen? Svaret ligger i den norske økonomiske oljeavhengigheten.

Vi går mot en todeling av norsk produksjon, der stadig mer av investeringer og inntjeninger foregår i petroleumssektoren. Sannheten er at å bidra til klimakrisen er big bussiness for Norge, og at mye hadde stoppet opp om verdenssamfunnet hadde tatt de nødvendige grepene som skal til for å nå tograders-målet.

Norske politikere har derfor et vanskelig dilemma. På den ene siden er nok bekymringen for klimaendringene og ønsket om å møte disse reell. På den andre siden har de et ansvar for å sikre verdiskaping og produksjon i Norge, som i dag er helt avhengig av petroleum. Hvordan løser de dette? Fortvil ikke, Oljeindustriens landsforening (OLF) har svaret.

OLF har laget en «såkalt» løsning på verdens klima- og energiutfordringer som inkluderer norsk olje og gass. De viser til tall fra Verdens energibyrå (IEA) som årlig gjør nye utregninger på verdens energibehov og -produksjon. De anslår at fram mot 2030 vil verdens energibehov øke med 60% og at vi fortsatt vil være avhengig av en stor andel fossil energi. Gjemt bak bildet av verdens reneste oljeproduksjon kan derfor norsk oljeindustri puste trygt ut. De trengs jo! Denne framstillingen er mildt sagt problematisk.

For det første har IEA i lang tid vært for pessimistisk i sine utregninger. Hver gang de har oppdatert sine analyser ligger verden bedre ann enn ved forrige utregning. Både når det kommer til energibehovet, og fornybarandelen av energiforbruket. Dersom denne trenden holder vil bildet i 2030 se helt annerledes ut enn det bildet OLF bruker i sine scenarioer.

Det andre problemet er konsekvensen av IEAs analyse. Si at de har rett i sin siste utregning, og at vi fortsatt er avhengig av en fossilandel på opp mot 75% av verdens energiforbruk vil togradersmålet være en fordums drøm. Vi snakker da om en global oppvarming vi enda ikke kan ane konsekvensene av. Det bildet som oljeindustrien bruker til å forsvare sin rolle, og som de aktivt promoterer er en oppskrift på en ødelagt jordklode. Derfor kan ikke denne analysen legges til grunn når politikken for fornybarsamfunnet skal settes i verk.

En tredje grunn til å være skeptisk er den norske oljeindustriens rolle i den internasjonale konkurransen. Det er lite som tyder på at de store internasjonale oljeselskapene som ExxonMobil og BP vil være enig i OLFs løsning på framtidens energiutfordringer. Legg ned produksjonen, Norge fikser rein olje til verden. Tvert imot ligger det i kapitalismens natur at alle oljeselskaper vil maksimere sin produksjon for å hente ut mest mulig profitt før oljen en dag tar slutt. Dette kommer til uttrykk i energikrevende og miljøfientlige oljeprosjekter som oljesand i Canada. Her snakker vi om en utvinningsprosess som krever omtrent like mye energi som det en produserer. Eneste grunnen til at det er lønnsomt er de statlige subsidieordningene.

Vi ser også at oljeselskapene går i gang med stadig farligere prosjekter, som BP sin produksjon i Mexicogulfen. Ved å borre på dypere vann enn tidligere øker risikoen for ulykker, noe som resulterte i historiens største oljeutslipp i april 2010.

Det er altså lite som tyder på at noen selskaper kommer til å slutte å delta i jakten på den enorme oljeprofitten. Skal vi da stole på oljeindustriens egne ord når det kommer til klima? Eller skal vi gå den lange veien mot et virkelig fornybart samfunn? Vi mener oljeindustriens rolle er forbi. Det er på tide å gjennomføre en kontrollert avvikling av norsk oljeproduksjon til fordel for satsing på fornybar energi og kraftkrevende industri. Det er på tide å legge oljeindustrien på historias skraphaug og gå inn i framtida.

Seher Aydar, leder i Rød Ungdom og Ole Mjelstad, nestleder i Rød Ungdom

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>